samtaler
substantiv
BØYNINGen; samtaleren, samtalere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
samtaleren
ubestemt form flertall
samtalere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
person som er (så eller så) dyktig eller ivrig til å samtale,
konversere
SITAT
-
[Georg Brandes] var samtaler av lidenskap(Aftenposten 1939/265/2/6)
2
sjelden
deltager i samtaleprogram
SITAT
-
én av de to påtenkte samtalere i Norsk Rikskringkasting