Det Norske Akademis Ordbok

sammenstyrte

sammenstyrte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsammenstyrtet, sammenstyrtet, sammenstyrting, sammenstyrtning
preteritum
sammenstyrtet
perfektum partisipp
sammenstyrtet
verbalsubstantiv
sammenstyrting, sammenstyrtning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet utenom i adjektivisk partisipp eller som verbalsubstantiv
 styrte, rase sammen
EKSEMPEL
  • en sammenstyrtet bygning, gruve
SITATER
  • en sammenstyrtet kværn ved elven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)
  • den sammenstyrtede hule
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 135 1899)
  • nu rørte jorden sig under ham … Han følte det som et varsel om en sammenstyrtning
     (Peter Egge Lænken 237 1908)
     | et ras
  • en verdens sammenstyrtning
     (Nils Kjær Essays 83 1895)
  • flere huse truer med at sammenstyrte
     (Romsdals Amtstidende 04.02.1910/2)
  • overført, ved inntrykk av musikalsk forløp
     
    det [settes] ikke inn et mottema som sonatesatsen-formen skulle tilsi; det kommer istedet en sammenstyrtende variant av hovedtemaet
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)