Det Norske Akademis Ordbok

sammenslutte

sammenslutte 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. sammenslutning
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 slutte sammen, særlig til gruppe eller helhet
EKSEMPEL
  • de to bedrifter var blitt sammensluttet med én ledelse
SITATER
  • det var næsten som den fælles omsorg for at forsyne sig, havde virket sammensluttende og slaaet bro over gabet imellem de mange forskjellige mennesker
     (Oluf C. Hovland Norsk Soldaterliv 77 1893)
  • hans læber var tæt sammensluttet
     (Øvre Richter Frich Havets øine (1919) 76)
  • flere enkeltgrupper var sammensluttet i større organisasjoner med mer eller mindre divergerende ideologier
     (Trine Næss Mellomkrigstidens teater i den norske hovedstaden 37 1994)
  • Sarpsborg, Skjeberg og Varteig Sparebanker … skal sammensluttes
     (Fredriksstad Blad 22.10.2014/38)