samaritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; samaritten, samaritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
samaritten
ubestemt form flertall
samaritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[samari´t:]
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
assistent ved sykehus eller syke- eller aldershjem som
har gjennomgått et kurs i førstehjelp og elementær sykepleie
| jf. samaritan
SITATER
-
begge de andre damene [stod] bøyet over henne som samariter
-
hjelpepersonalet [ved sykehusene i 1950-årene] ble kalt krisehjelp, søsterhjelp eller samaritt