samaritan
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; samaritanen, samaritaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
samaritanen
ubestemt form flertall
samaritaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[samarita:´n]
ETYMOLOGI
fra latin samaritanus, til bynavnet Samaria; jf. tysk Samaritaner
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
person fra Samaria i oldtidens Palestina
SITAT
-
jødene omgås ikke samaritanerne(Joh 4,9)
UTTRYKK
barmhjertig samaritan
(etter lignelsen i Luk 10,30–37)
person som tar seg av, forbarmer seg over noen som har
det vondt
; godhjertet person
-
[han] blev gående og veve omkring til han av en barmhjertig samaritan blev geleidet til nærmeste politistasjon(Arbeiderbladet 1927/307/4/3)
-
i byråkratiet sitter det iallfall ingen barmhjertige samaritaner
-
ikke ‘forstå’ [utsagnet] slik en barmhjertig samaritan forstår en tigger, men forstå det som universelt