saluki
substantiv
BØYNINGen; salukien, salukier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
salukien
ubestemt form flertall
salukier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[salu:´ki]
ETYMOLOGI
fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
langbent og slank hund av en opprinnelig arabisk rase
med kort eller lang pels