mynde - Det Norske Akademis ordbok

mynde

substantiv

BØYNINGen; mynden, mynder

UTTALE[my`ndə]

ETYMOLOGI

av norrønt mjóhundr, grunnbetydning 'smal hund'; jf. mjå

BETYDNING OG BRUK

fellesbetegnelse for hunderaser med spisst hode, smal kropp og lange tynne ben (og som bruker synet mer enn hørsel og lukt under jakt)

SITATER

jeg [løp] som en mynde og sprang med lethed over temmelig høie gjerder

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 23)
mynder og dogger

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 577)
foran teltet laa alle kong Arturs mynder ihjelhugne

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 30 1915)
sammen jaget vi en sommerdag, som hjerneløse mynder et par piker som badet, gjennem skogen

(Aksel Sandemose En sjømann går i land 54 1931)

UTTRYKK

afghansk mynde

hund av en asiatisk rase med lang, silkeglinsende pels

han har dyretekke og vet alt om afghanske mynder

(Tove Nilsen G for Georg 246 1997)

polsk mynde

stor hund av en polsk rase med kort pels

persisk mynde

saluki