Det Norske Akademis Ordbok

kringsaks

kringsaks 
substantiv
BØYNINGet; kringsakset, kringsakser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kringsakset
ubestemt form flertall
kringsakser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`ŋsaks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd kring; annet ledd av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fetthinne omkring tarmene i et dyr (slakt)
; krøs