saksøker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; saksøkeren, saksøkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
saksøkeren
ubestemt form flertall
saksøkere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jus
person som reiser en rettssak (sivil sak eller privat
straffesak)
SITATER
-
hvis noen hindrer det [dvs. det nødvendige stevnet], skal han bøte 6 øre sølv, halvparten til kongen og halvparten til saksøkeren(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 124 2024)
-
flere vitner var innkalt, og selveste kongens kansler, Peter Eiriksson, var møtt fram som saksøker