sakrilegium
substantiv
BØYNINGet; sakrilegiet, sakrilegier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sakrilegiet
ubestemt form flertall
sakrilegier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sakrile:´gium]
ETYMOLOGI
fra latin sacrilegium, avledet av sacrilegus (adjektiv) 'som plyndrer, skjender templer; ugudelig, skamløs, frekk'; første ledd til sacer 'hellig', jf. sakral, annet ledd til legere 'plukke, stjele m.m.'
BETYDNING OG BRUK
1
religion
krenkelse av, vanhelligende (volds)handling mot noe hellig
SITAT
-
utbytting av en helgens lik ville ha vært et uhørt sakrilegium
2
kirkehistorie
kirkeran