Det Norske Akademis Ordbok

sakefall

sakefall 
substantiv
UTTALE[sa:`kəfal]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt sakfelli; jf. sak, sake og uttrykket sikt og sakefall
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
 utbytte av innbetalte bøter
SITAT
  • [Erlend] skulde [som sysselmann] ha fjerdedelen av sakefaldet i fredkjøp, brevbrudd og aaleiemaal
     (Sigrid Undset Husfrue 366 1921)