Det Norske Akademis Ordbok

sagatid

sagatid 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i bestemt form
 tiden da begivenhetene i de islandske sagaene utspiller seg (noen ganger medregnet tiden for tilblivelsen av sagalitteraturen, regnet fra ca. 800 til 1300)
SITATER
  • det er i dette kolde, episke lys at sagatiden staar for os
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 136)
  • striden mellom Danmark og Island om de islandske håndskriftene fra sagatiden
     (VG 04.05.1961/2)
  • den som leser Snorre først og dernest Hemingway vil oppdage at veien slett ikke er lang mellom sagatidens historiediktning og en såkalt modernistisk fortellerstil
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud 68 1997)
  • det å ha favoritter blant sine barn ble ikke ansett som uhørt i sagatiden, etter sagaene å dømme var det heller vanlig
     (Vera Henriksen Runekorset 266 1986)
  • i sagatiden tente de bål der oppe [på knatten] når skib med sorte seil nærmet seg
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 15 1986)
2 
mest historie, filologi, litteraturvitenskap
 tiden da begivenhetene i islendingesagaene utspiller seg
; Islands tidligste historie (fra dets landnåm til dets kristning, regnet fra ca. 930–1030)
SITATER
  • om statsmakten og politiet hadde vært effektive i Island i sagatid, ville … hverken Eigills saga, Njåls saga, Laxdøla saga eller Grettis saga … noensinne blitt skrevet. De ble arven som sagatidens helter etterlot Island
     (VG 17.06.1964/14)
  • islendingene er glad i sin fortid. Derfor har mange av [de islandske] filmene handlet om den glansfulle sagatiden
     (Aftenposten 25.03.1985/7)