sagasitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sagasiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sagasiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sagasite:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk sagacité, av latin sagacitas (genitiv sagacitatis), avledet av sagax 'skarpsindig, klok'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
skarpsindighet
; klokskap
SITAT
-
man havde da nok med de angivne egenskaber i forbindelse med den naturlige sagacitet, som kan skjelne det ægte og oprindelige fra det falske og tilfældige