Det Norske Akademis Ordbok

sadist

sadist 
substantiv
BØYNINGen; sadisten, sadister
UTTALE[sadi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Sadist, engelsk sadist; jf. sadisme og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
psykologi
 person som har hang til sadisme
2 
person som nyter å mishandle andre (eller se andre bli mishandlet)
SITATER
  • Jago [i «Otello»] har sadistens glede og tilfredsstillelse ved å tenke ondt og gjøre ondt
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 77–78 1939)
  • seigpine meg er hensikten. Sadist
     (Arthur Omre Flukten (1951) 44)