saddukeer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; saddukeeren, saddukeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
saddukeeren
ubestemt form flertall
saddukeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[saduke:´ər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Sadduzäer; til senlatin Sadducaei (flertall),
fra gresk Zaddoukaioi (flertall),
fra et hebraisk ord i flertall, muligens avledet
av mannsnavnet Sadok, navn på yppersteprest og
stamfar til den israelittiske presteslekt; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, bibelspråk, om forhold på Jesu tid
tilhenger av en teologisk retning (politisk og religiøst
parti) innenfor jødedommen, som anerkjenner Moseloven, men stiller
seg kritisk overfor senere religiøse muntlige overleveringer og messiansk
svermeri, og bl.a. forkaster troen på engler, oppstandelse og sjelens
udødelighet
| til forskjell fra fariseer
EKSEMPEL
-
saddukeere og fariseere
SITATER
-
fariseerne og saddukeerne kom til [Jesus]. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen(Matt 16,1)
-
saddukeerne hevder at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes engler eller ånder(Apg 23,8)
-
vel tror jeg på engler, jeg er ingen saddukkeer(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)