Det Norske Akademis Ordbok

søkke

Likt stavede oppslagsord
søkke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsakk, søkket, søkking
preteritum
sakk
perfektum partisipp
søkket
verbalsubstantiv
søkking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt søkkva; jf. tilsvarende dansk form synke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest muntlig, vanligvis med adverbial bestemmelse, især ned
 (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
; synke
2 
mest muntlig
 (plutselig) sige sammen
; segne
; synke
3 
mest muntlig
 gi en plaskende, skvalpende, surklende lyd av vann eller væte
3.1 
gi en dump, klaskende lyd (som av støt, fall e.l.)
4 
mest muntlig, med formelt subjekt
 gi et plutselig støt eller rykk av forferdelse, overraskelse e.l.
5 
refleksivt
 dialektalt
 (plutselig) gjemme seg, bli borte
mest muntlig, vanligvis med adverbial bestemmelse, især ned
 (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
; synke
SITATER
  • et rige sakk for mig i vest
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 160)
  • «Han søkker, kaptein.» «Hvem søkker?» «Solen. …»
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 132 1888)
     | går ned
  • dialektalt
     
    [vraket] sækker, naar det skal være
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 145)
  • overført
     
    en levende skapning smøg indmed husvæggen og sakk i jorden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 279)
     | jf. synke i jorden
  • faa veden iland – saa færgen ikke skal søkke ned
     (Gabriel Scott Kilden 131 1918)
  • jf., med svak preteritumsbøyning
     
    gampen søkket ned i [snøen] til vommen
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 179 1922)
  • dialektalt
     
    baade hun og lasset søkk nedi
     (Johan Bojer Samlede verker IV 100)
  • skøiten legger sig over og søkker tungt nedi
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 34 1934)
  • dialektalt
     
    [graven] sokk i hop
     (Magnhild Haalke Dagblinket 187 1937)
  • hele kjørebanen blir løftet fordi den stadig søkker
     (Dagbladet 1938/184/1/5)
mest muntlig
 (plutselig) sige sammen
; segne
; synke
SITATER
  • bjørnen sakk sammen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 430 1903)
  • dialektalt
     
    han sokk i knærne, var ved at sige over til siden
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 36 1919)
mest muntlig
 gi en plaskende, skvalpende, surklende lyd av vann eller væte
SITATER
  • [hun] hev knyttet uti. Det skvalpet søkkende i vatnet
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 96 1919)
  • klaskende det søkker i de fyldte skor
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 29 1925)
3.1 
gi en dump, klaskende lyd (som av støt, fall e.l.)
SITATER
mest muntlig, med formelt subjekt
 gi et plutselig støt eller rykk av forferdelse, overraskelse e.l.
 | jf. støkke
SITATER
  • det sakk saa rart i hende
     (Sigrid Undset Kransen 14–15 1920)
  • i fru Ludvigsen søkker det til. Nu ødela hun atter litt mere for sig
     (Cora Sandel En blå sofa 23 1927)
  • dialektalt
     
    det søkk i meg
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 71 2014)
refleksivt
 
søkke seg
 dialektalt
 (plutselig) gjemme seg, bli borte
SITATER
  • overført
     
    hadde det endda været sommer og jeg hadde hat tid til at gaa tilskogs og søkke mig litt ordentlig ned i dem [verkene]
  • søkke sig bent ned i fjeldet
     (Knut Hamsun Men livet lever I 199 1933)