Det Norske Akademis Ordbok

søken

søken 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø:`k(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til søke
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å søke, etterstrebe noe
SITAT
  • dit haab var rettet mod et heldigt udfald af din søgen
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 65)
2 
det å søke
; (kritisk, grundig) gransking, tenkning
SITATER
  • hans søgen og tænkning havde ført ham bort fra troen og troens Gud
     (Arne Garborg Trætte Mænd 332 1891)
  • selv i sin åndelige søken oppførte Elvis seg som en unge i gottebutikken
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 109 1998)
  • søken etter svar
     (Iben Akerlie Lars er lol 151 2016)