særordning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sær
BETYDNING OG BRUK
spesiell ordning, ofte med fritak fra bestemte betingelser
eller krav
SITATER
-
danskene ber ikke om noen særordninger [under medlemskapsforhandlinger med EF](Drammens Tidende 1967/163/4/7)
-
tvingende nødvendig med særordninger for norsk jordbruk(Romsdalsposten 1970/139/4/4–6)