Det Norske Akademis Ordbok

røyte

røyte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøytet, røytet, røyting
preteritum
røytet
perfektum partisipp
røytet
verbalsubstantiv
røyting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røi`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reyta 'rive, plukke av'; beslektet med råte, råtten
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fjerne skinn, bein, trevler e.l.
1.1 
garverfag
 legge (skinn, hud) i bløt for å få hårene til å løsne
1.2 
tekstil
 løsne (lin, hamp) fra trevlene (ved å bløte den i vann eller i lukket beholder med tilsetning av kjemikalier)
1.3 
fjerne skinn og bein (på klippfisk) med kniv
1.4 
overført, mest om naturkrefter
 skrape, slite av (kvister, ujevnheter e.l.)
2 
om menneske, dyr eller hud
 felle, miste (hår, pels, horn)
1 
fjerne skinn, bein, trevler e.l.
1.1 
garverfag
 legge (skinn, hud) i bløt for å få hårene til å løsne
SITATER
  • [han måtte] røite haarene av huden
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 32 1917)
  • han la dem [dvs. kalveskinn] i elven og røitte dem
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 99 1917)
  • først ble [dyre]huden lagt i en elv eller en rennende bekk eller et tjern til røyting. Der ble den liggende til hørene løsnet
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 253 1951)
1.2 
tekstil
 løsne (lin, hamp) fra trevlene (ved å bløte den i vann eller i lukket beholder med tilsetning av kjemikalier)
SITAT
  • [lin]plantene skal røytes, for å bløte opp og løsne basten til det ytre barklaget: Lisa og Lina legger de tørkede plantene utover gressbakken, der får de ligge i sol og regn og gjære til bindestoffet er oppløst
     (Per Qvale Tante Amerika 64 2016)
1.3 
fjerne skinn og bein (på klippfisk) med kniv
SITAT
  • vi søkte ekspertisen da vi ville lære å røyte klippfisk
     (Tidens Krav 03.12.2014/12)
1.4 
overført, mest om naturkrefter
 skrape, slite av (kvister, ujevnheter e.l.)
SITATER
  • [etter at steinblokkene har rast ut] har regn og is, vær og vind røitet videre
     (Carl Vestaberg Rev 120 1929)
  • tilslutt røitet jorda jamvel av sig den skrinne, krufsete bjørkeskogen
     (Mikkjel Fønhus Beveren bygger ved Svartkjenn 156 1937)
  • han vilde se at røte no’ tyristubber
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 21)
2 
om menneske, dyr eller hud
 felle, miste (hår, pels, horn)
EKSEMPEL
  • katten, hunden røyter
SITATER
  • [dyrene] har røitet vinterhaarene
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 92 1876)
  • en feld som røiter
     (O. Lie Singdahlsen Svartdalsfolket 237 1925)
  • [reinsdyrhornene] var røitet av reinsbukker engang
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 1 1926)
  • et lam kunne røte av seg hele ullbeholdningen av misunnelse
     (Odd Solumsmoen Nærme seg livet 67 1973)
  • de siste årene hadde han [dvs. en mann] begynt å røyte som en gammel hund
     (Bjørg Vik En håndfull lengsel 67 1979)
  • [27-åringen] tar et godt tak i sine egne, fagre lokker. Jo da, hun røyter, og må stadig fjerne lange, lyse hår fra skulderen
     (aftenposten.no 30.11.2001)