røysing substantiv MODERAT BOKMÅLen; røysingen, røysinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall røysingen ubestemt form flertall røysinger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[røi`siŋ] ETYMOLOGI jf. røys og suffikset -ing BETYDNING OG BRUK landbruk nederste lag av korn eller halm
