Det Norske Akademis Ordbok

røyker

røyker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; røykeren, røykere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røykeren
ubestemt form flertall
røykere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røi`kər]Uttale-veiledning
VARIANTrøker
ETYMOLOGI
avledet av røyke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som røyker (tobakk)
 | jf. antirøyker, hasjrøyker, ikke-røyker
EKSEMPLER
  • røykere og ikke-røykere
  • kupé, rom, område for røykere
SITATER
  • De ser mig nettop ut som en røker
     (Peter Bendow Med egen inngang 164 1933)
  • leietroppene … var friske røykere
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 75 1934)
  • en gallupundersøkelse i 1974 viste at hele 47% av pikene i aldersgruppen 15–17 år var røykere
     (Bjarte Kaldhol Sigarettdøden 17 1975)
  • mange passive røykere opptar like mye og endog mer nikotin enn enkelte røykere som inhalerer
     (Bjarte Kaldhol Sigarettdøden 98 1975)
  • slik lever altså røykere, som en truet dyreart
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)