Det Norske Akademis Ordbok

røverunge

røverunge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
vilter og ustyrlig unge
; skøyerunge
 | jf. røver
SITAT
  • de har et utal af røverunger, der slider skotøi, saa det staar efter
     (Sfinx Vi og Voreses 16 1899)