røpelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; røpelsen, røpelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røpelsen
ubestemt form flertall
røpelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø:`p(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å røpe(s)
; avsløring
; blottstillelse
; (indiskret) tilkjennegivelse
SITATER
-
en røbelse av hans private henvendelse
-
du vil smile hemmelighetsfullt ved disse røpelser
-
de visste han ikke torde ta igjen, for et hvert angrep ville være en røpelse