Det Norske Akademis Ordbok

røfle

røfle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøflet, røflet, røfling
preteritum
røflet
perfektum partisipp
røflet
verbalsubstantiv
røfling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`flə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk rüffeln, enten til nedertysk ruffel 'skrubbhøvel' eller til samme ord som rov
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 irettesette skarpt
 | jf. skrubbhøvle
SITATER
  • vi var ikke så mange forsamlet, dengang jeg røflede klokker Sommer
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 17 1923)
  • politimesteren som i embeds medfør fulgte hans vidløftige bedrifter med våkent øie, røflet ham engang ordentlig
     (A-magasinet 28.10.1933/2)