MODERAT BOKMÅLrøflet, røflet, røfling 
preteritum
røflet
perfektum partisipp
røflet
verbalsubstantiv
røfling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
irettesette skarpt
| jf. skrubbhøvle
SITATER
-
vi var ikke så mange forsamlet, dengang jeg røflede klokker Sommer
-
politimesteren som i embeds medfør fulgte hans vidløftige bedrifter med våkent øie, røflet ham engang ordentlig(A-magasinet 28.10.1933/2)