røffer
substantiv
BØYNINGen; røfferen, røffere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røfferen
ubestemt form flertall
røffere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`f:ər]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
røff person
; barsking
SITATER
-
i hvert fall utad [er han] så noenlunde den samme røfferen som før
-
hardhendt behandling av [den danske fotballspilleren] Ernst Nilsson, som forøvrig var litt av en røffer