røffe
verb
BØYNINGrøffet, røffet, røffing 
preteritum
røffet
perfektum partisipp
røffet
verbalsubstantiv
røffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`f:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest overført
gjøre røff(ere)
UTTRYKK
røffe opp
-
skoene røffer opp antrekket
-
[vi] gikk rett på. Med idéer om hvordan det skulle bli, og med ønske om å «røffe» opp musikken litt(Aftenposten 20.05.1994/38)
-
hun røffer opp uttrykket med kul poprock(Fredriksstad Blad 19.06.2013)
røffe seg opp
| røffe seg til
gjøre seg røff, tøff
-
fjortisjentenes største Idol røffer seg opp sammen med Espen Lind(Aftenposten 31.07.2003)
-
[vinen] røffer seg til etter hvert og får en kraftig, fin finish(Bergensavisen 10.02.2012/30)