røffe
verb
BØYNINGrøffet, røffet, røffing 
preteritum
røffet
perfektum partisipp
røffet
verbalsubstantiv
røffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`f:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk ruff, trolig til ruff (substantiv), navn på eldre
kortspill, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
bridge
ved å trumfe ta stikk
som man egentlig ikke skulle klart å ta
; stjele stikk ved å trumfe
SITAT
-
Vest starter med spar dame og en ny spar til Øst, som fortsetter med en tredje spar som du røffer med sjueren(klassekampen.no 08.09.2001)