Det Norske Akademis Ordbok

rødme

Likt stavede oppslagsord
rødme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rødmen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rødmen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`dmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form rødme, av gammeldansk røthme, tilsvarer norrønt roðmi; beslektet med rød
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 rødt skjær, især morgen- eller aftenrøde
SITATER
  • ved den første rødme i øst var jeg vaagen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 122 1903)
  • solens siste rødme
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 329)
  • aftensolens guld … rødmede i lyngtoppene nedover mod vandet
     (Alexander L. Kielland Jacob 2 1891)
  • en rødme af sol gik op over skoge
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 21 1904)
  • bak det gylne fjellet … kunne Pajara se rødmen fra soloppgangen
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • rødmen [i opiumsvalmuene] lokker bøndene til dåd
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
rødhet i ansiktet
 | jf. skamrødme
EKSEMPLER
  • sunnhetens rødme
  • hektisk rødme
SITATER
  • hun kjente hvordan rødmen skyllet over ansiktet
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • jeg prøver å skjule rødmen som plutselig brenner i kinnene
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)