røde verb MODERAT BOKMÅLrødet, rødet, røding preteritum rødet perfektum partisipp rødet verbalsubstantiv røding FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[rø:`ə] ETYMOLOGI avledet av rød BETYDNING OG BRUK arkaiserende farge rød ; rødfarge SITAT voll han [dvs. Rig] rødet, val han felte vant sig land (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 166 1938) | oversettelse fra saga; jf. val