råske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; råsken, råsker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
råsken
ubestemt form flertall
råsker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå`skə]
ETYMOLOGI
trolig avledet av rå; jf. eldre svensk råska 'fuktighet i jorden' og svensk dialekt råska 'noe rått eller ukokt,
rå smak'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fuktighet
; klamhet
SITAT
-
det fulgte en kjølig råske med ham inn