Det Norske Akademis Ordbok

råme

råme 
substantiv
UTTALE[rå:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fuktighet, særlig i jorden
 | jf. jordråme
SITATER
  • det var saa vidt raame i jorden at [turnipsen] vil gro
     (Tidens Tegn 1915/144/2/1)
  • den bitende nordvesten gjør det snart av med den lille råmen
     (Aftenposten 1938/236/8/5)
  • tok man på en plett [i grusen], kunne man ane råmen som en kaldskygge
     (Alf Kvasbø En sjel av kork 126 1970)
  • lufta krydra med råmen fra bakken
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 419 2014)