råme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`mə]
ETYMOLOGI
beslektet med rå
BETYDNING OG BRUK
litterært
fuktighet, særlig i jorden
| jf. jordråme
SITATER
-
det var saa vidt raame i jorden at [turnipsen] vil gro(Tidens Tegn 1915/144/2/1)
-
den bitende nordvesten gjør det snart av med den lille råmen(Aftenposten 1938/236/8/5)
-
tok man på en plett [i grusen], kunne man ane råmen som en kaldskygge
-
lufta krydra med råmen fra bakken(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 419 2014)