rå substantiv BØYNINGen; råen, råer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall råen ubestemt form flertall råer UTTALE[rå:] ETYMOLOGI av norrønt rá BETYDNING OG BRUK zoologi hunn av rådyr ; rågeit | til forskjell fra råbukk SITATER vejde den vilde rå (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 16 1883) som hinden og raaen den flyver slig er han imod mig fløjen (Knut Hamsun Det vilde Kor 52 1904) råene [var] nede og beitet (Olaf Benneche Stjernene flimrer 64 1923) rådyrlokken, fløyta som kan imitere råas pipende kalletone (Jakt – Fiske – Friluftsliv 1985/nr. 8/36) | jf. rådyrlokk
