Det Norske Akademis Ordbok

råke

Likt stavede oppslagsord
råke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; råken, råker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
råken
ubestemt form flertall
råker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hroki
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 topp, haug (som går over kanten av et fylt kar, glass e.l.)
; toppmål
SITATER
  • byge, som glatter med lyn oceanernes stormreiste raage
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 293)
  • mangt et kræmmerhjerte slog i forceret takt, bange for at faa raage og blaa streger paa ryggen for, hvad der var givet under i skjeppen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 230)
     | hevelser på ryggen etter pryl
  • overført
     
    for at sætte råke på modgangen, skal det hænde at [primusen] ikke vil brænde
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 48 1897)
  • [båtene] er lastet med top og raage
     (Gabriel Scott Kilden 154 1918)
  • tomme for tomme kom bøtten i været med høi råke opover kanten
     (Gabriel Scott De vergeløse 75 1938)
  • overført, dialektalt
     
    ei flaske [brennevin] på råkan finnes det nok
     (Magasinet for alle 1963/nr. 50/19 Torbjørn Saga)
     | ekstra, å avse