Det Norske Akademis Ordbok

rågjenger

rågjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger; dannet etter mønster av råkjører
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 fotgjenger som ikke respekterer trafikkreglene
SITAT
  • bilen traff meg, sier Edith, som er stemplet som rågjenger av Hordaland politikammer
     (VG 1986/262/1/1)