rådmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`dman]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
arkaiserende, om forhold fra 1276
medlem av et råd, særlig av et byråd
; kongelig embetsmann valgt til å vareta byens interesser
2
arkaiserende, om forhold i perioden
1662–1894
embetsmann, medlem av magistraten
| avløst i 1894 av tittelen borgermester
SITAT
-
i Titlestads store hus bodde raadmand Kønig
3
i perioden 1938–2018
øverste leder for en kommunes administrasjon eller for
deler av den
| jf. finansrådmann, sosialrådmann
EKSEMPLER
-
rådmannen har innstillingsrett og anvisningsmyndighet
-
teknisk rådmann