magistrat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magistraten, magistrater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magistraten
ubestemt form flertall
magistrater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[magistra:´t]
ETYMOLOGI
jf. engelsk magistrate, fransk magistrat, tysk Magistrat; fra latin magistratus 'offentlig, statlig
embete', avledet av magister;
se magister
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, til 1922
statlig myndighet i en by
; øverste representant (eller gruppe av representanter)
for staten i styret av en by
SITATER
-
De søger jo sekretærposten i magistraten| hos magistraten, på magistratens kontor
-
Christiania, der byens styrelse, magistraten, består av en president og flere rådmenn