rådhitter
substantiv
BØYNINGen; rådhitteren, rådhittere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rådhitteren
ubestemt form flertall
rådhittere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
person som lett finner på råd, utvei
; rådhitten person
SITAT
-
min kone, som er en mageløs raadhitter, fandt paa til sovero at sy et slør paa min nathue