rytterske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ryttersken, ryttersker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryttersken
ubestemt form flertall
ryttersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry´t:ərskə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
kvinnelig rytter
SITAT
-
hun [var] den unge ryttersken av fin familie; jeg var hennes haremssultan