rysje
verb
MODERAT BOKMÅLrysjet, rysjet, rysjing 
preteritum
rysjet
perfektum partisipp
rysjet
verbalsubstantiv
rysjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`ʃ:ə]
ETYMOLOGI
avledet av rysj
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
rysje seg
sjelden, om kjole
falle i rysjer
SITAT
-
[en sort og hvit silkekjole] smøg sig tett og glatt om hennes overkropp og rysjet sig i brus fra knærne og ned