Det Norske Akademis Ordbok

rysj

rysj 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rysjen, rysjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rysjen
ubestemt form flertall
rysjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ryʃ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ruche, grunnbetydning 'bikube'; betegnelsen viser til formen på pynten laget av stoffstykkene; av middelalderlatin rusca 'bark' (idet bikuber opprinnelig ble laget av bark), fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
særlig i flertall
 knipling eller rynket eller plissert smalt, tynt stoffstykke, brukt som pynt på klesplagg e.l.
 | jf. fichu
SITATER
  • forbudt er enhver luksus i kniplinger, halskrus, ruscher
     (Gerhard Gran Jean Jacques Rousseau I 13 1910)
  • damene må ikke bruke kapper og ruscher
     (Dagbladet 1934/210/3/5)
  • [Soffi var] klædd i en kornblå, tettsittende kjole med høi rysch av samme stoff om halsen
     (Bokken Lasson Slik var det dengang 133 1938)
  • rysjer og parykkrøller som helt tildekker hans person
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 26 1970)
  • [bildet] av Karen Blixen viser henne i ekstravagant Pierrot-drakt med hvite rysjer
     (Tone Selboe Karen Blixen 11 1999)
  • badetrusa var lys rosa med rysjer langs kanten
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 96 2021)