Det Norske Akademis Ordbok

rynning

rynning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; rynningen, rynninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rynningen
ubestemt form flertall
rynninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til norrønt runnr 'busk'; jf. dialektalt rynne 'vokse frem'; jf. runne
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 (rot)skudd
 | jf. renning
SITAT
  • [han] stillet sig bak en stamme med tætte rynninger
     (Hans E. Kinck Ungt folk 165 1924)
2 
dialektalt
 busk (særlig av rotskudd)
SITAT
  • de smaa [barn] spredte sig rundt under alle rynninger og rotet i de fjorgamle blad
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 120 1918)