Det Norske Akademis Ordbok

rykning

rykning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rykningen, rykninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rykningen
ubestemt form flertall
rykninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`kniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rykke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rykke(s)
2 
plutselig, kortvarig trekning i kropp eller kroppsdel
; trekning
SITATER
  • [lille Carsten sov] med smaa rykninger i sine tynde fingre
     (Alexander L. Kielland Fortuna 163 1884)
  • [hun] gennemfares af en nervøs rykning
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 176 1892)
  • jeg får … rykninger i ansiktet ved synet av en skolebygning
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 89)
  • underlivet skjelver svakt, små rykninger driver gjennom kroppen hennes
     (Victoria Kielland Dammyr 17 2016)