Det Norske Akademis Ordbok

rykker

rykker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rykkeren, rykkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rykkeren
ubestemt form flertall
rykkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rykke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
pågående, hensynsløs kreditor
SITATER
  • forhallen i Scandinavie er fuld af rykkere, bykjøbmænd, landhandlere, sagførere, inkassatorer, kort alle, som skal have penge
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 106 1865)
  • den trykkende pengeforlegenhed gjorde ham tilbøielig til at betragte hver ukjendt som en rykker
     (Clara Tschudi Ludwig den andens sidste dage 112 1906)
  • han [fikk] besøk av fru Sann eller mor Kastut, som hun kaltes, fordi hun var så flink til å kaste ut uvelkomne rykkere
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 6 1932)
  • overført
     
    disse velsignede rykkere, som render os fattigfolk på dørene med den ideale fordring
     (Henrik Ibsen Vildanden 244 1884)
     | stivbente, konsekvente idealister