Det Norske Akademis Ordbok

ryggesokning

ryggesokning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ryggesokningen, ryggesokninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryggesokningen
ubestemt form flertall
ryggesokninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`g:əsåkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd stedsnavnet Rygge; annet ledd avledet med suffikset -ing av sokn; se sogn
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Rygge i Østfold