ryfylking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ryfylkingen, ryfylkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryfylkingen
ubestemt form flertall
ryfylkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry:´fylkiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ryfylke med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Ryfylke i Rogaland fylke