Det Norske Akademis Ordbok

rye

rye 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ryen, ryer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryen
ubestemt form flertall
ryer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ry; beslektet med ru (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
vevet teppe i ull med floss på den ene siden, i eldre tid brukt bl.a. som sengeteppe, i moderne tid som dekorativt gulv- eller veggtekstil
; ryeteppe
SITATER
  • [fiskerne på været overnattet om bord på båtene sine] under et par ryer og sejlet nede i baadhalmen
     (Jonas Lie Gaa paa! 75 1882)
  • sengklærne var ryer og sauskinnsfelder
     (Norsk kulturhistorie III 22 1938)
  • fem køyer … med ny halm og ryer
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
  • de ti ryene henger høyt på begge langsidene [i Bodø domkirke] og danner en del av rommets rytme
     (Liv Klakegg Dahlin Sigrun Berg 101 2024)
  • et stort gulvteppe, en rye i forskjellige blå nyanser
     (Liv Klakegg Dahlin Sigrun Berg 116 2024)
2 
grovt, avlangt gulvteppe vevet av oppklippede tøystrimler
 | jf. fillerye
SITATER
  • ryen … løp fra døren langs hele det umalte gulv
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 179 1923)
  • etter at foreldrene fikk kjøleskap, hadde de sluttet å bruke [matkjelleren], lagt en rye over lemmen i kjøkkengulvet
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 66 1991)