ru - Det Norske Akademis ordbok

adjektiv

MODERAT BOKMÅLru, ru

nøytrum

flertall

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ru:]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk rū, rūch, rūw 'ru, lodden'

BETYDNING OG BRUK

full av (små) ujevnheter

EKSEMPEL

SITATER

[hånden hennes] var rud helt opover haandledet af julevasken

(Jonas Lie Gaa paa! 172 1882)
nu er det [dvs. skjegget] saa rudt og stikkende som et rivjern

(Jonas Lie Lindelin 26 1897)
ru og slitte hænder

(Sigrid Undset Vaaren 60 1914)
[jeg] lot fingertuppene gli sakte over det ru papiret

(Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
på kalde vintermorgener kunne vi kjenne filleryenes ru mykhet kile under fotsålene

(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
[kattene slikker] meg i ansiktet med de ru tungene sine

(Monica Isakstuen Rase 67 2018)

om stemme, lyd, klang

skurrende og rusten

SITATER

hendes overraskende ru karsstemme

(Hans E. Kinck Livsaanderne 180 1906)
manden hulket høit – forunderlig raa og ru ulyd slet sig ut av hans bryst

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 362 1925)
stemmen får en uslepet ru klang i forte

(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1934/87/6/2)
bak seg kan de høre de ru stemmene fra det lystig brennende bålet

(Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)