Det Norske Akademis Ordbok

ruvende

ruvende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av ruve
BETYDNING OG BRUK
som tar stor plass
; stor i omfang
SITATER
  • hun staar tyk og ruvende ved rækken
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 544 1920)
  • sengen … hadde et ruvende hodegjerde
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • hvordan noe menneske kunne foretrekke å bo mellom så ruvende fjell, så innestengt som i Narvik, det gikk over min begripelse
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • en stor ulvepels … får skikkelsen hans til å virke enda mer ruvende
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 125 2016)
  • Stone Town var full av kirker, moskeer og hindutempler, men byens silhuett var likevel ikke preget av prangende spir og ruvende minareter
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 14 2016)
overført
 svært betydningsfull
; fremstående
SITATER
  • Tullin er ingen ruvende historisk personlighet
     (Harald Noreng Christian Braunmann Tullin 203 1951)
  • Japan framstår som en mer og mer ruvende økonomisk supermakt i Sør-Asia
     (Pål Steigan Svar på tiltale 89 1982)
  • Gottfried Husemann [var] en ruvende skikkelse i den antroposofiske bevegelsen
     (Tore Rem Sin egen herre 250 2009)
  • Michael Meyers ruvende [Ibsen-]biografi fra 1967
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 657 2010)