ruvelig adjektiv BØYNINGruvelig nøytrum ruvelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ru:`vəli] ETYMOLOGI avledet av ruve med suffikset -lig BETYDNING OG BRUK dialektalt som ruver ; stor og bred SITAT hun så sin far foran gammeilden, spenstig og ruvelig (Jens Hagerup Juvi 42 1928)
