Det Norske Akademis Ordbok

rutinere

rutinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrutinerte, rutinert, rutinering
preteritum
rutinerte
perfektum partisipp
rutinert
verbalsubstantiv
rutinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rutine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk routiner, til routine, se rutine; se også rutinert
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
rutinere seg
 foreldet
 tilegne seg rutine
EKSEMPEL
  • rutinere seg i et fag
2 
litterært, sjelden
 bringe inn under rutine
; prege med rutine
SITAT
  • fritiden kommersialiseres og rutineres i kanskje enda høyere grad enn arbeidslivet
     (Aftenposten 1983/70/11/2)